Klipp fra Aftenposten

General Skiaker gir fra seg KFOR-kommandoen Ber kosovoalbanerne ta ansvar

Aftenposten 3. okt. 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

I dag gir general Thorstein Skiaker fra seg kommandoen over KFOR-styrken. Han har klare formaninger til Kosovos befolkning.
KRISTIAN KAHRS
Pristina
– Det internasjonale samfunn forventer at kosovoalbanerne tar ansvar og viser at de virkelig vil bevege dette samfunnet i retning av demokrati med respekt for individuelle rettigheter og lov og orden. Det sier generalløytnant Thorstein Skiaker til Aftenposten. I seks måneder har han vært sjef for den internasjonale KFOR styrken.

Generalen sier det er på tide for kosovoalbanerne å vise at de mener alvor med å få til en slags forsoning mellom de etniske gruppene. Her spiller KFOR en viktig rolle for å sørge for et trygt og sikkert miljø, men det er ikke alle som er like fornøyde med innsatsen til den internasjonale styrken.
Kritisk Christer Karphammar er en svensk jurist som var Kosovos første statsadvokat og senere den første vestlige dommer i Kosovo. I et intervju med Washington Post sa han at han kjenner til mange saker der høytstående representanter for KFOR og FN har blokkert etterforskning av tidligere medlemmer av geriljahæren UCK.
– Dette betyr at noen av de tidligere UCK-medlemmene har immunitet. Etterforskingen ble stoppet på høyt nivå, hevdet Karphammar, som nå har forlatt Kosovo.
Ifølge ham er ikke rettsvesenet i stand til å arbeide uavhengig. Han begrunner det med at KFOR frykter å bli mål for aksjoner fra tidligere medlemmer av UCK.
Denne kritikken stiller Skiaker seg uforstående til. Han er stort sett fornøyd med innsatsen til KFOR.
– Det får stå for hans regning, men fra min side og fra KFORs side mens jeg har vært sjef her, har ikke det vært noen faktor i det hele tatt. Hvis vi skal gjøre en jobb her, må vi gjøre det, og vi kan ikke vurdere om det øker risikoen for oss eller ikke, hevder Skiaker.
Han mener problemet ikke ligger i at KFOR er for slappe med å arrestere ettersøkte forbrytere. Han mener det er mangelen på beviser, slik at de kan stilles for retten og dømmes. som er det største problemet.
– Dette er en vanskelig sak i et samfunn med et så lite avansert politi og et så begrenset rettsvesen, sier Skiaker.
Han understreker at KFOR ikke har noe direkte ansvar for etterforskingen av forbrytelser. Han tror det vil ta lang tid å bygge opp et Kosovo-basert rettsvesen med integritet og troverdighet.
Skiaker mener dette er viktig for å få bukt organisert kriminalitet som han sier har forgreninger inn i albanske ekstremistmiljø med forskjellige bokstavkombinasjoner.
CIA + UCK?
Kritikere har også rettet søkelyset mot påståtte forbindelser mellom vestlige etterretningsorganisasjoner og tidligere medlemmer av UCK. Her er det snakk om høyprofilerte forbrytere som angivelig har fått spesialbehandling fordi de har vært informanter for CIA og andre etterretningstjenester.
I februar ble en buss med serbere sprengt i luften, og 11 mennesker, blant dem en to år gammel gutt, ble drept.
FN-politiet arresterte kort tid etter fire mistenkte, to av dem med fortid i UCK. Den antatte hovedmannen ble satt inn på et høysikkerhetsfengsel på den amerikanske militærbasen Bondsteel.
Derfra forsvant han, og KFOR hevder han rømte.
Politimannen som ledet etterforskingen for FN-politiet har en annen oppfatning:
– Min mening er at han ikke rømte. Jeg trodde ikke en fange bare kunne spasere bort fra Bondsteel. Jeg tror han ble tatt et annet sted for avhør eller noe annet, sa den canadiske politimannen Stu Kellock til Sunday Times.
Ifølge kilder den britiske avisen snakket med i FN-systemet i Kosovo, var mannen som rømte en informant for CIA. Dette ville bli et stort prestisjenederlag om dette kom frem i en rettssak.
Men Skiaker tror ikke på disse teoriene. – Jeg har ingenting som støtter opp under en slik spekulasjon. Jeg har sett hvor han tok seg ut og hvordan forholdene var der.
Dette underbygger at han rømte, sier Skiaker til Aftenposten.

Trer av. Generalløytnant Thorstein Skiaker er tilfreds med den jobben KFOR har gjort i de seks månedene han har hatt kommandoen. FOTO: DAG GRUNDSETH

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

– Gerilja drev etnisk rensing

Aftenposten 8. aug. 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Makedonere ble truet til å dra fra hus og hjem da albanskættede geriljasoldater invaderte landsby like utenfor Skopje.
KRISTIAN KAHRS (tekst og foto) Aracinovo, Makedonia Vera Janevska er fortvilet og rådvill. De albanske opprørerne kastet henne ut av huset hun bodde i da de tok kontroll over landsbyen Aracinovo. Nå er huset hennes ødelagt av artilleri og bombekastere.

Makedonske Janevska er et offer for etnisk rensing fra den albanske opprørshæren UCK. Opprørerne inntok Aracinovo noen få kilometer utenfor hovedstaden Skopje 8. juni. Alle de slaviske makedonere som bodde der da ble tvunget til å forlate husene sine med et par minutters varsel.
Janevska og hennes slekt har bodd i huset i 150 år. – Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Ti kyr er drept eller forsvunnet, og vi har bare tre igjen, forteller hun.
Dagen hun måtte dra husker hun godt. – Albanerne sa at vi skulle komme oss vekk, og aldri vise oss igjen.
Makedonske sikkerhetsstyrker innledet en kraftig offensiv etter et par uker for å gjenerobre Aracinovo. Mange av husene ble ødelagt da landsbyen ble bombardert.
– Jeg vet ikke hvem som har skylden for at huset mitt er ødelagt, men jeg har grått sammen med de albanske naboene mine, sier hun. Fortsatt har hun et godt forhold til dem.
Ofrene finnes på begge sider i en konflikt som har hatt få vinnere så langt.
Av Aracinovos rundt 10000 innbyggere er 800 slaviske makedonere. Noen av makedonerne kommer tilbake på dagtid for å ta seg av dyrene og prøve å reparere husene, men på kveldstid er det UCK som regjerer.
Fritt leide Etter sterkt press fra NATO sa makedonske myndigheter seg villige til å la UCK få fritt leide og trekke seg ut av sine posisjoner i Aracinovo. Dette har skapt stor bitterhet blant makedonere som mente de var i ferd med å slå UCK militært.
UCK fikk eskorte av amerikanske KFOR-soldater, og det skapte ekstra bitterhet at amerikanerne ga opprørerne tilbake deres våpen.
NATOs nyutnevnte talsmann i Skopje synes ikke det er vanskelig å forklare denne operasjonen.
– Vi tror det ville ført til en større konflikt hvis ikke vi hadde evakuert UCK. NATO vil ikke at konflikten skal utvikle seg til full borgerkrig, sier Barry Johnson, major i USAs hær.
Ifølge påstander fra makedonsk hold ga amerikanske rådgivere UCK militære råd i Aracinovo. Påstandene er blitt sterkt benektet av USA. Mange makedonere tror at den egentlige grunnen til operasjonen var å redde amerikanske rådgivere som satt fast i Aracinovo.
Slike rykter har sin grunn i at den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA tidligere var aktiv i å trene albanske opprørere for å undergrave regimet til Slobodan Milosevic i Kosovo og det sørlige Serbia.
Narko-mafia Makedonere vi traff i Aracinovo mente at UCK fremdeles er meget aktive i Aracinovo, selv om de offisielt har trukket seg tilbake.
– Terroristene er her, i sivile klær. 60-70 prosent av albanerne her støtter UCK, sier en makedoner som kaller seg Mitre.
Han er redd for å gi oss sitt fulle navn, i frykt for at UCK skal ødelegge huset hans.
– De vil ha oss bort for å ha narkotikatrafikken sin i fred, sier han.
Før konflikten kom til overflaten i februar var Aracinovo kjent som et heroin-knutepunkt. Politi rundt om i Europa har erfart at albansk mafia har et jerngrep på heroinhandelen.
Et av de sentrale punktene i en fredsavtale som for tiden forhandles frem, er et eget albansk politi i tillegg til like rettigheter for språk og kultur.
– Albanerne smugler mennesker, våpen og narkotika. Et albansk politi vil gjøre det lettere for dem, sier Mitre.

Offer. Makedonske Vera Janevska ble utsatt for etnisk rensing. Hun fikk et par minutters varsel til å komme seg bort fra huset. FOTO: KRISTIAN KAHRS

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

– Muslimer begikk grusomheter

Aftenposten 23. juli 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Slavka Matic får ikke fred i sinnet før den muslimske generalen Naser Oric står for krigsforbryterdom-stolen i Haag.
KRISTIAN KAHRS (tekst og foto) Bjelovac, Bosnia
– Hyklere. Slavka er bitter på det internasjonale samfunnet som krever at serbernes republikk i Bosnia utleverer Radovan Karadzic og Ratko Mladic til krigsforbryterdomstolen i Haag.
Etter hennes syn er det internasjonale samfunnet fullt av hyklere som ikke gjør noe for å pågripe muslimske krigsforbrytere. Muslimer drepte mannen og de to døtrene hennes nær byen Srebrenica i 1992, forteller hun.

Karadzic, som var Bosnia-serbernes politiske leder under krigen, og aller mest general Mladic, som var deres hærsjef den gang, er fortsatt de store heltene i Bosnia-serbernes republikk. Det er så å si umulig å finne en serber i delstaten som tror noen av disse to har gjort seg skyldige i krigsforbrytelser.
– Vi bør bygge et monument som takk til den mannen, sier Slavka om Mladic.
Som kongen Et sentralt plassert medlem i Bosnia-serbernes nasjonalistparti, som tidligere ble ledet av Karadzic, sammenligner Bosnia-serberes forhold til Mladic med nordmenns forhold til sin konge under krig: – Ville du forrådt kongen din i krigen, lyder hans spørsmål til oss:
– Mladic var den som frelste oss.
Vi er i landsbyen Bjelovac øst i Bosnia, som 14. desember 1992 ble angrepet av 1500 muslimske soldater. Dette er en dag Slavka Matic husker godt. Tidlig på morgenen sto hun opp for å lage frokost for flyktninger på skolen 500 meter unna.
Etter at kampene roet seg utover dagen, var hun i stand til å komme nær huset, men hun kunne ikke komme lenger enn til døren fordi muslimer fremdeles holdt på der inne. Hun fryktet det verste. 20 meter utenfor husveggen så hun liket av sin mann Radivoje som var blitt skutt.
Slavka så en nabo som var såret, men i live, og hun håpet at hennes egne døtre fortsatt levde. Da ropte naboen til henne at de var døde.
Muslimsk tortur Den 24 år gamle datteren Gordana var blitt skutt i ryggen, og deretter drept av en håndgranat som ble kastet inn i huset. Den to år eldre Snezana ble først skutt i beina.
Deretter torturerte muslimene henne med en kniv, før de henrettet henne med et skudd i brystet, ifølge Slavka.
– Jeg ble lammet av sjokk, sier Slavka.
68 serbere fra Bjelovac, de fleste sivile, ble drept denne dagen. I samme periode ble 140 andre landsbyer angrepet av muslimske styrker under ledelse av general Naser Oric.
Ifølge serbiske tall ble 3500 serbere drept i dette distriktet under borgerkrigen.
Sikre soner Senere avtok angrepene, da FN opprettet sikre soner for muslimene i mars 1993. Slavka Matic og andre serbere nær Srebrenica levde likevel i konstant frykt for muslimske angrep. Serberne påpeker at muslimene brukte den sikre sonen i Srebrenica som base for angrep på serbere i omegnen. Etter deres mening var det de stadige provokasjoner og drap av serbere som førte til det serberne kaller frigjøringen av Srebrenica juli 1995.
– Jeg følte meg mye tryggere etter at Srebrenica var frigjort, sier Slavka. Landsbyen hennes ligger mindre enn fem kilometer fra Srebrenica.
I dette området er det ikke mange som vil tro at rundt åtte tusen muslimske menn ble drept under angrepet for litt over seks år siden. Når vi spør lokale serbere om saken, unngår de å svare med å si at de ikke er sikre på hva som skjedde.
– Manipulert Jovan Nikolic var serbisk bataljonssjef i området rundt Srebrenica: – Dødstallene fra Srebrenica ble forfalsket, men det var harde kamper. 500 serbiske soldater ble drept i perioden 11. til 18. juli, forteller han.
Nikolic tror det vil bli meget vanskelig å pågripe Karadzic og Mladic: – Jeg tror mange menn er villige til å ofre livet for å hindre at de blir arrestert, sier han.
General Mladic, som hadde kommandoen over det serbiske angrepet på Srebrenica, blir anklaget for å stå bak massemord på muslimske menn som var tatt til fange. Serberne som nå bor i området mener Mladic var en rettferdig mann som sparte kvinner, barn og eldre. Dette mener de at muslimske kommandanter iområdet ikke har gjort.
Den serbiske journalisten Perica Vasovic har samlet informasjon om de muslimske overgrepene. Han hevder at det var utstrakt bruk av tortur av serbiske sivile. Mange av dem ble torturert med kniver og drept med stumpe gjenstander, mener Vasovic.
– Mange serbere har blitt halshugget, og jeg vet at muslimene spilte fotball med hodet til en mann. De tvang hans mor til å bære hodet til sønnen sin. Denne kvinnen ble senere slått til døde, sier Vasovic, som ønsker å vitne mot Naser Oric og hans menn hvis de blir utlevert til domstolen i Haag.

«Døde i kamp». Jovan Nikolic var serbisk bataljonssjef i området rundt Srebrenica, der nærmere 8000 muslimske gutter og menn ble drept. Han nekter å tro på noen serbisk massakre ved byen. – Derimot var det harde kamper, sier han.

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Tre veier til domstolen

Aftenposten 6. juli 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

KRISTIAN KAHRS Beograd Tre muligheter synes klare for å få den bosnisk-serbiske eks-president Radovan Karadzic og tidligere hærsjefen Ratko Mladic til Haag: De kan overgi seg frivillig, arresteres av

myndighetene i den serbiske republikken i Bosnia (RS), eller pågripes av den internasjonale fredsstyrken SFOR.
Den serbiske fjernsynskanalen BK har meldt at Karadzic overveier å overgi seg fordi han ikke lenger har penger nok til å betale sikkerhetsvaktene sine.

Myndighetene i Republika Srpska har begynt forberedelsene til en lov om samarbeid med Haag-domstolen, og det er ventet at denne loven vil tre i kraft om to eller tre uker. Dette vil bane veien for at de ettersøkte kan pågripes og utleveres av myndighetene i den bosnisk-serbiske republikken.
Statsminister Mladen Ivanic har imidlertid sagt at de trenger hjelp fra SFOR for å pågripe de mistenkte krigsforbryterne.
Den NATO-ledede SFOR-styrken er kritisert for ikke å spille en aktiv nok rolle i å pågripe etterlyste krigsforbrytere. SFOR på sin side mener at de er bundet av mandatet sitt.
SFOR har bare rett til å pågripe, ikke arrestere, mistenkte krigsforbrytere. Myndighet til å arrestere ligger hos lokale myndigheter og RS.
– Dette er en veldig viktig forskjell, sier kaptein John Ruth, talsmann for SFOR fra det amerikanske flyvåpenet. – Vi er klare til å samarbeide med de lokale myndighetene, sier han.

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

OPPGJØR MED MILOSEVIC Demonstrasjoner i i hovedstaden

Aftenposten 30. juni 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Den harde kjernen av Milosevic-tilhengere har ikke gitt opp kampen til tross for at han er utlevert til domstolen i Haag.
KRISTIAN KAHRS
Beograd Bitre. I går kveld samlet de seg til demonstrasjon i Beograd. Men det var ikke mer enn knappe 5000 av dem, og de begynte å gå hjem allerede ved 19-tiden.

– Drep Djindjic, ropte folkemengden som også sammenlignet dagens serbiske statsminister med Ustasja, den beryktede kroatiske terroristbevegelse som samarbeidet med Hitler under Den annen verdenskrig.
– Djindjic har spyttet på Serbia og det serbiske folket, sa lederen for Milosevic’ ungdomsparti, Dejan Backovic, til Aftenposten.
Han skjulte ikke sitt raseri og forakt for Serbias nye regjering. – Det finnes ingen rettferdig håndhevelse av loven i Jugoslavia nå, mente han.
Lederne til Milosevic’ sosialistparti (SPS), det radikale parti og det montenegrinske sosialistparti var til stede under demonstrasjonen. De ser på regjeringen Djindjic som et diktatur.
– Serbias innbyggere vil aldri akseptere Djindjic som diktator, sa tidligere utenriksminister i Milosevic’ regjering, Zivadin Jovanovic, og spurte om serberne ville være slaver i eget land. – Dette er en stor skam for det serbiske folk, sa Jovanovic, som krevet Djindjic-regjeringens umiddelbare avgang.
– Vi krever at det dannes en nasjonal samlingsregjering som respekterer våre lover, og vi krever også nyvalg på alle nivåer, sa Jovanovic, som la til at han ønsket å stille Djindjic og hans regjering for retten.

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Vesten har liten tillit til Makedonias hær

Aftenposten 2. juni 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Internasjonale observatører er bekymret over den makedonske hærens aksjoner mot geriljaen.
KRISTIAN KAHRS Skopje Ikke god nok. Mens NATO og det internasjonale samfunnet støtter makedonerne 100 prosent i kampen mot de væpnede albanske opprørerne i UCK, er mange militære observatører og diplomater i Skopje alvorlig bekymret for at den makedonske armé ikke er god nok for denne type krig.

– De makedonske angrepene må være presise og målrettede med proporsjonal maktbruk, sier den britiske ambassadøren i Skopje, Mark Dickinson, til Aftenposten. Dickinson er Javier Solanas stedfortreder, og han representerer EUs interesser i Makedonia.
– Vi er spesielt bekymret for situasjonen i Lipkovo, sier Dickinson.
Aftenposten har tidligere skrevet at makedonerne skyter med tunge våpen mot Lipkovo, nord-øst i Makedonia og noen kilometer fra grensen til Kosovo. I denne byen er det flere tusen sivile.
Oberst Tore Idsøe, talsmann for den norske KFOR-sjefen generalløytnant Thorstein Skiaker, bekrefter at det er umulig å bruke artilleri og tilsvarende tunge våpen til å ta ut individuelle mål, slik makedonske talsmenn hevder.
– Du bruker artilleri til å ta ut et område, og det er ikke mulig å presisjonsbombe individuelle mål med bombekastere og artilleri, sier Idsøe.
– Makedonske myndigheter har rett til å svare på angrep fra UCK, men det er viktig at svaret er proporsjonalt, og at det ikke virker mot sin hensikt, sier den norske regjeringens Balkan-ekspert, statssekretær Espen Barth Eide.
– Konflikten krever en politisk løsning, men det må skje med de legitime albanske partiene og ikke med geriljaen.
Denne konflikten finner ikke sin endelige løsning i felten, understreker Barth Eide.
Militære og diplomatiske observatører Aftenposten har snakket med i Skopje uttrykker dyp bekymring for treffsikkerheten, taktikken og kompetansen til den makedonske hæren.
– Du kan ikke hive inn granater på denne måten. Det eneste du oppnår er at unge albanere blir sterkere i sin tro på at den makedonske regjeringen bare undertrykker dem. Det er synd at makedonske myndigheter synes å forbruke den sympatien de har fra det internasjonale samfunn ved å bruke denne typen metoder, sier en diplomatisk kilde med flere års erfaring på Balkan.
Selv om den makedonske regjeringen påstår at styrkene bare skyter på legitime mål, er vestlige ambassader fullstendig klar over at dette ikke er tilfelle. Aftenposten har erfart at det pågår et intenst diplomatisk spill bak kulissene for å gi råd og støtte til makedonerne, slik at de skal være bedre i stand til å takle utfordringen fra UCK.
– Vi får rapporter fra ulike militærattachéer og andre kilder om mangelen på treffsikkerhet, og det er noe vi er meget bekymret over, sier en sentralt plassert diplomatisk kilde i Skopje.

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Sivile blir ofre for den makedonske offensiven

Aftenposten 30. mai 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Den makedonske hæren bruker harde midler for å knuse de

albanske opprørerne i UCK.
KRISTIAN KAHRS (tekst og foto)
Lipkovo, Makedonia Artilleri. Sivile albanere har gjemt seg i kjellere i en
måned for å unngå makedonske artillerigranater og annet tungt skyts. Hensikten med det tunge bombardementet er å få sivilbefolkningen til å evakuere. Deretter rykker den makedonske hæren inn i håp om å renske UCK-stillinger.

Selv om makedonerne kan ta noen landsbyer på denne måten, er det lite sannsynlig at denne taktikken vil føre frem på lang sikt. Støtten til UCK er stor på landsbygda i Nord-Makedonia, og Aftenposten fant ingen mangel på motiverte albanske opprørere.
Verdt å kjempe for Vi snakket med mange unge soldater som ga uttrykk for at de likte å være med i UCK. Før konflikten med makedonerne startet, var mange av disse ungdommene arbeidsledige. Nå har de funnet noe som de føler er verdt å kjempe for.
– Du finner ikke ett hus her hvor albanere ikke er blitt undertrykt av makedonerne. De er verre enn fascister. Nå vil vi at EU og USA setter i verk embargo mot Makedonia, sier kommandant Shpati, som er talsmann for UCK. Han ønsker å komme i forhandlingsposisjon med regjeringen.
Men den makedonske regjeringen har ikke planer om å komme opprørerne i møte, og de fortsetter sin offensiv i håp om å knekke UCK militært.
Hindrer informasjon Makedonerne prøver å hindre at informasjon fra UCK-kontrollerte områder kommer ut, og for å unngå makedonske politistillinger måtte Aftenposten marsjere gjennom ulendt skogsterreng i syv timer.
Lipkovo er hovedkvarter for UCK-geriljaen, og dette er også en landsby med flyktninger fra de nærliggende landsbyene. Tidligere har den unngått bombardement fra makedonerne, men de siste dagene er også Lipkovo blitt beskutt med artilleri.
– Vi skyter bare på nøye utvalgte terroristmål, hevder Gjorgi Trendafilov, som er talsmann for det makedonske forsvarsdepartementet. – Vi skyter i andre etasje på husene for å treffe terrorister. Dette gjør vi for å skjerme sivilbefolkningen i første etasje, sier han.
Røde Kors bekymret Men sivilbefolkningen rammes. I Lipkovo er det barn som er ofre for makedonsk artilleri-ild. Besar Emiri (5) lekte i hagen da en makedonsk artillerigranat traff huset han bodde i. Besar fikk en granatsplint i hodet, og bare flaks gjorde at han ikke døde. Søsteren Valmira (3) mistet to fingre.

Vi er meget bekymret over situasjonen i Lipkovo, sier Annick Bouvier, som er talskvinne for det internasjonale Røde Kors i Makedonia.
– Vi har ikke hatt tilgang til Lipkovo på grunn av kamphandlingene, men vi har fått mange telefoner fra sivilbefolkningen, som vil at vi skal komme for å vurdere situasjonen, sier hun.
– Vi ønsker at Røde Kors skal hjelpe oss med å evakuere en del av sivilbefolkningen, sier kommandant Shpati, selv om UCK ser nytten av å ha noen sivilister igjen i Lipkovo. Det vil være betydelig vanskeligere for makedonerne å ta Lipkovo med sivilister i landsbyen.
Tilfluktssted Normalt er det rundt 4000 innbyggere i Lipkovo, men UCK hevder at det nå er mellom 10000 og 15000 mennesker der på grunn av flyktninger fra de nærliggende landsbyene.Sivilbefolkningen er heller ikke interessert i å flytte fra hjemmene sine, og det kan være vanskelig for dem å ta individuelle beslutninger om evakuering på grunn av sterke familiebånd.
– Det er her vi hører hjemme, og vi vil ikke flytte, sier Ridvan Sulejmani (19), som gjemmer seg i en kjeller sammen med 31 andre familiemedlemmer i landsbyen Otlja et par kilometer fra Lipkovo. Sulejmani forteller at det er dårlig med mat i kjelleren.
– Vi lever på ost og melk, sier han.
*** KAMPENE I MAKEDONIA Matejce Utsatt for granatild fra stridsvogner.
Lipkovo Tilfluktssted for områdets sivilbefolkning.
Vakcince Erobret av hære siste uke.
Orizare and Slupance Makedonsk bombardement fortsetter

Evakuerer ikke. Familien Sulejmani på 32 medlemmer har gjemt seg i kjelleren til ett av husene i en måned for å unngå makedonske bombardement. Men de er ikke interessert i å evakuere. Det er her de hører hjemme. FOTO: KRISTIAN KAHRS

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

På jakt etter opprørere i ingenmannsland i Kosovo

Aftenposten 27. mai 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Albanere og serbere unnslår seg ikke for å ta i et tak i fellesskap for å redde en norsk journalist opp av grøften. Utenkelig for bare få måneder siden.
KRISTIAN KAHRS (tekst og foto)
Muhovac. Like ved grensen til Kosovo har serberne tatt tilbake kontrollen over en fem kilometer bred buffersone som har vært okkupert av albanske opprørere. Dagen før serberne rykket inn, kjørte jeg inn i buffersonen på jakt etter den albanske opprørshæren UCPMB.

Landsbyen Muhovac, en kilometer fra grensen til Kosovo, har vært en av opprørshærens hovedkvarter, men da jeg og en hollandsk kollega kjørte inn i landsbyen onsdag, var det ikke spor etter opprørerne. Serbisk politi hadde vært innom tidligere på dagen, men opprørerne hadde forlatt sine stillinger før de kom.
Derfor kjørte vi videre opp i fjellene på dårlige kjerreveier i håp om å treffe noen av opprørerne. Disse kjerreveiene kan knapt kalles veier, og bilen fikk en del juling.
Utenfor Muhovac var det ikke tegn til liv noe sted. Den albanske befolkningen ble tvunget til å flytte etter NATOs bombing av Jugoslavia. Det var på den tiden Slobodan Milosevic satt med makten i Jugoslavia, og alt vi kunne se var forlatte hus som bar preg av å ha blitt gjennomsøkt av serbiske styrker.
Spor etter kamper I dette folketomme området hadde UCPMB satt opp treningsleirer og posisjoner til forsvar og angrep mot serbiske styrker. Det var tydelig at her hadde det pågått kamper for ikke lenge siden. Opprørskommandanten i dette området, Xhemaili, ble regnet som den mest ekstreme og kompromissløse av de albanske opprørerne, men nå er det ingen som vet hvor han holder til. Noen mener at han har rømt til et annet land.
UCPMB har tapt på alle fronter etter at NATO ble enig med jugoslaviske myndigheter om at de kunne få tilbake buffersonen. De har funnet ut at det ikke er noen vits i å kjempe mot en profesjonell jugoslavisk armé som har mer enn nok erfaring fra alle krigene Milosevic startet.
Vi trodde vi var på vei til en større by. Veiene ble bare dårligere og dårligere, og det begynte å bli mørkt. Vi ble glade da vi så en landsby fra toppen av et fjell, men den gleden ble kortvarig da vi fant ut at denne landsbyen bare var slutten av en kjerrevei som ikke førte noe sted.
I denne forlatte landsbyen havnet Aftenposten i grøften. Vi prøvde å få løs bilen, men gled bare lenger ned i en skråning som endte i en elv. Vi tok ikke sjansen på å sove i bilen av frykt for å havne i elven, og vi tok ikke sjansen på å ta oss inn i husene av frykt for at UCPMB hadde lagt igjen miner som presang til serberne. Det ble en natt i sovepose på deling, på bare bakken.
Midt på natten hørte vi en lyd som hørtes ut som en moped.
Dette var det ubemannede britiske flyet Phoenix, som brukes til overvåking og etterretning. Derfor åpnet vi bildøren for å sette i gang alarmen, men hverken KFOR, serberne eller UCPMB kom til denne forlatte landsbyen.
Da det ble lyst, startet vi en tre og en halv times marsj for å komme tilbake til Muhovac, men da vi kom til landsbyen, hadde serbiske politistyrker inntatt sine posisjoner, og albanerne var ikke særlig innstilt på å hjelpe oss fordi de var redde for serberne. Likevel fikk vi etter hvert hjelp av ti albanere og en traktor.
Like før vi kom til bilen, kom en patrulje fra den jugoslaviske hæren løpende med skuddklare våpen som de pekte mot oss. Serberne vil føle seg trygge på at de har total kontroll over området uten frykt for å komme i bakholdsangrep fra UCPMB.
Men da de serbiske soldatene oppdaget at det var journalister med på traktoren, ble de smørblide. Etter at Jugoslavia fikk en ny demokratisk regjering, har soldater og politi fått ordre om å behandle pressen på beste måte.
Hele historien endte med at jugoslaviske soldater sammen med lokale albanere hjalp til med å få bilen opp av skråningen.

Soldathjelp. Sammen med jugoslaviske soldater hjalp lokale albanere Aftenposten med å få bilen opp fra en skråning utenfor landsbyen Muhovac. FOTO: KRISTIAN KAHRS

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Opprørere som overgir seg, får fritt leide

Aftenposten 22. mai 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Når Jugoslavia torsdag gjenvinner kontroll over hele buffersonen, er det slutt for de albanske opprørernes virksomhet der.
KRISTIAN KAHRS Velike Trnovac, Jugoslavia Den norske KFOR-sjefen, generalløytnant Thorstein Skiaker, har gitt opprørene et tilbud om å gi fra seg våpnene frivillig før torsdag. Hvis de ikke har begått noen straffbare handlinger, vil de bli løslatt etter å ha oppgitt sin identitet til KFOR og svart på noen få spørsmål.

– Dette er en myk politikk for å hindre mer blod i Presevodalen. Opprørere som ikke har gjort noe kriminelt, vil bli løslatt, sier Skiakers talsmann Axel-Bernd Jandesek.
Jandesek mener imidlertid at det ikke er KFORs ansvar å hindre de tidligere opprørerne å ta seg over grensen til Makedonia for å slutte seg til opprørerne der.
– Makedonia kan stoppe dem hvis de vil, men vi vil ikke gi navnene deres til makedonerne. De er uskyldige inntil det motsatte er bevist, sier han, og legger til at KFOR ikke slipper menn i kampdyktig alder tilbake til buffersonen hvis de ikke har familie i Presevodalen.
Samtidig påstår NATOs generalsekretær Lord George Robertson at «NATO patruljerer grensen mot Makedonia aggressivt for å forhindre albanske opprørere å infiltrere Makedonia».
Men «aggressiv patruljering» av grensen hjelper lite hvis tidligere opprørere i Presevodalen reiser til Makedonia som sivilister.
Samarbeid Aftenposten har snakket med flere kilder som mener det er en sammenheng mellom opprørsbevegelsene i Presevodalen og i Makedonia. Mange hevder at de ulike fløyene blir kontrollert av de politiske lederne Ramush Haradinaj og Hashim Thaci i Kosovo.
– Jeg tror omtrent 1000 opprørere fra Presevodalen vil fortsette kampen i Makedonia, sier en albansk journalist vi traff på det serbiske pressesenteret Bujanovac like utenfor buffersonen.
Serberne tror det er 2000-3000 opprørere i buffersonen, og de frykter at mange av opprørerne vil forsvare seg når den jugoslaviske hæren overtar kontrollen igjen, skriver Reuters.
– Jeg tror de vil kjempe, men vi vil ikke skyte først, sier Ljubomir Podunavac, som er sjef for det serbiske pressesenteret. – Hvis serberne kommer hit, blir det krig, sa kommandant Lleshi, alias Ridvan Qazemi, da vi besøkte et av hovedkvarterene til opprørerne.
Leshi regnes som den mest moderate av opprørslederne, og han er også med i en forhandlingsdelegasjon for å få en fredelig løsning på konflikten.
Til tross for tøffe ord, er det mye som tyder på desertering blant opprørerne. Da vi i helgen kjørte inn i buffersonen lenger sør mot grensen til Makedonia, hadde opprørerne forlatt sine posisjoner, og vi møtte albanere i halvmilitære uniformer på vei til KFOR for å overgi seg.
Da vi kjørte ut av buffersonen og inn i Kosovo lenger nord gjennom landsbyen Konculj, hadde opprørerne tatt av seg uniformene og kontrollerte oss i sivile klær.

Vakt. En makedonsk politimann overvåker et område som nylig er erobret fra geriljaen i landsbyen Opae, nordøst for hovedstaden Skopje. FOTO: DARKO BANDIC/AP

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

I landsbyen Slupcane støtter alle UCK

Aftenposten 18. mai 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Makedonia har fått en nasjonal samlingsregjering. Likevel fortsetter makedonske styrker bombardementet av albanske landsbyer.
KRISTIAN KAHRS (tekst og foto)
Slupcane, Makedonia Avsperret. Makedonske politistyrker har satt opp
veisperringer slik at journalister og andre ikke skal få tilgang til UCKs stillinger. Men Aftenposten var i stand til å ta seg forbi makedonske sjekkpunkt inn til landsbyen Slupcane 30 km nord for Skopje langs små kjerreveier og ved hjelp av lokale albanere.

I Slupcane er det 700 hus, og vi kunne ikke se ett eneste som ikke var truffet av makedonsk artilleri, bombekastere, ild fra kamphelikopter eller granater fra stridsvogner.
På vei inn til Slupcane så vi døde kyr og hester som er blitt truffet av Makedonske granater. Lokale albanere frykter epidemier på grunn av de døde dyrene.
I Slupcane bor det 4500 personer. De fleste er fremdeles i landsbyen til tross for at Røde Kors har tilbudt seg å evakuere dem. Til nå er bare 220 sivilister evakuert.
Albanerne sier at syv sivilister er blitt drept i Slupcane, men nå har den makedonske regjeringen varslet en stor offensiv.
Menneskelige skjold
– Vi ber sivilistene om å forlate konfliktområdet. Jeg vet at det er vanskelig for dere å forlate hjemmene deres, men jeg kan forsikre dere om at dette bare er midlertidig. Deres sikkerhet er vår første prioritet, sier Makedonias president Boris Trajkovski som mener UCK bruker sivilbefolkningen som menneskelige skjold.
Dette er bare delvis riktig. De albanske landsbyene nord i Makedonia er preget av sterke familiebånd og klaner, og det er vanskelig for sivilister å ta en selvstendig avgjørelse om å evakuere. Alle albanerne Aftenposten snakket med i Slupcane ga uttrykk for at UCK beskytter dem, og denne innstillingen er blitt styrket av daglig makedonsk bombardement.
Støtter UCK Ikke alle albanerne bærer uniform, men det kollektive samholdet og oppslutningen om UCK er stor.
– Vi er alle UCK, sier Halil Tahiri (47) som har alle sine tre sønner som soldater i geriljaen.
Selv om sivilisten oppholder seg i Slupcane mer eller mindre frivillig, lever de under dårlige hygieniske forhold.
På grunn av den makedonske bombingen har de søkt tilflukt i provisoriske bombekjellere. I en kjeller Aftenposten besøkte, var det 82 sivilister stuet sammen. Situasjonen er spesielt vanskelig for barna, og det var mye barnegråt.
Luften er dårlig etter at de har vært sammen i kjelleren i over to uker. Albanerne hevder at særlig barna plages av traumer.
Godt organisert UCK ser ut til å være godt organisert, og de har til og med sitt eget militærpoliti med hjemmelagde politibiler.
Policia 007 skrev de på skiltet på en av bilene. I tillegg til militærpoliti, er de også meget bevisst på at de utkjemper en informasjonskrig mot makedonerne. Derfor er kommandør Shpati talsmann for Brigade 113. Han er tidligere journalist.
– Det kan ikke bli fred hvis ikke makedonerne forhandler med oss, sier kommandant Shpati, som ikke tror mye på den nye samlingsregjeringen.
– Regjeringen har nøkkelen til fred, og vi er rede til å forhandle. Men hvis de ikke svarer, vil vi kjempe, sier Shpati, som hevder at den nye regjeringen ikke har noen legitimitet i befolkningen.
Shpati hevder også at UCK kunne tatt andre landsbyer raskt, men at de har begrenset konflikten i påvente av forhandlinger. Ifølge ham har UCK to brigader i tillegg til Brigade 113.
Sphati tilbakeviser at UCK har noen mål om å splitte Makedonia. – Vi ønsker ikke å endre grensene, og hvis det er noen som vil endre grensene, vil vi kjempe mot dem også, hevder han. Likevel har Aftenposten snakket med mange albanere i Kosovo og Makedonia som har en drøm om et etnisk Albania.

Tilfluktssted. Røde Kors tilbyr evakuering, men de fleste velger å bli i Slupcane. De føler at UCK beskytter dem. I to uker har de holdt til i kjellere under det makedonske bombardementet. FOTO: KRISTIAN KAHRS Store ødeleggelser. Vadedin Ibrahimi, som er soldat i UCK, viser at i landsbyen Slupcane er alle de 700 husene truffet. FOTO: KRISTIAN KAHRS

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

Jagland: Blir lenge i Kosovo

Aftenposten 14. mai 2001 Enkel visning

– Det er lenge igjen til vi kan forlate Kosovo, selv om det er store forbedringer på mange områder, sa utenriksminister Thorbjørn Jagland da han kom på sitt første besøk til den krigsherjede provinsen.
I går var han med norske KFOR-soldater på patrulje, og han besøkte både albanske og serbiske familier. Spesielt de serbiske familiene har det ikke enkelt.

– Det er bare fire serbiske hus igjen i dette nabolaget, og vi er redde for å bevege oss utenfor huset, sa Jovo Markovic (72) til Jagland. Nylig ble én av de serbiske naboene til Markovic drept.
Til tross for at situasjonen er vanskelig for Markovic, mener han at den er blitt bedre. – Det norske soldatene gjør en utmerket jobb, og det hadde ikke vært mulig å være her uten dem, sa han til Jagland.

På besøk. Thorbjørn Jagland satte pris på serbisk plommebrennevin da han besøkte Jovo Markovic. FOTO: KRISTIAN KAHRS

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Skiaker: Kritikken av KFOR er urettferdig

Aftenposten 9. mai 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Generalløytnant Thorstein Skiaker tilbakeviser at 70 prosent av offiserene ved KFORs hovedkvarter i Pristina er overflødige.
KRISTIAN KAHRS
Pristina Svarer. – Dette bør ikke stå uimotsagt. Det ville være
veldig urettferdig fordi alle kan føle at de er en del av disse 70 prosentene, og det ville være veldig urettferdig overfor de nasjonene som sender folk ned hit, og det er urettferdig overfor NATO. Det sier den norske KFOR-sjefen Thorstein Skiaker, som til tross for dette tror det er et visst potensial for å redusere staben noe.

Ifølge militærfaglige beregninger foretatt ved NATOs hovedkvarter SHAPE i Belgia, kan staben kuttes dramatisk.
Disse beregningene, som ble omtalt i Aftenposten 24. april, hevdes å være ukjent ved KFORs hovedkvarter.
– Misforståelser
– Vi har satt oss et mål om å se på organiseringen av hovedkvarteret for å se på om man kan strukturere det bedre tilpasset oppgavene. Ut fra det vil det være feil å si at ikke er muligheter for omorganisering og forhåpentlig også reduksjon i det totale antallet. Men når man snakker om tall som 70 prosent, er man fullstendig på viddene, sier generalen.
Skiaker mener det foreligger misforståelser om hvor mange som faktisk arbeider ved hovedkvarteret. I henhold til NATOs planer er det 668 offiserer der. Men i tillegg kommer nasjonale støtteelementer, etterretningsceller og en vaktstyrke som ikke har noe med driften av hovedkvarteret å gjøre. Til sammen har drøyt 1400 menn og kvinner sin jobb innenfor gjerdene.
Skiakers stab i KFOR 5 har utarbeidet en plan for å redusere staben av offiserer fra 668 til 645 i KFOR 6, som tar over i oktober. Tidligere har det vært et problem at stillinger på papiret ikke har svart til forventningene, og mange offiserer har opplevet å måtte kjempe for sine posisjoner.
Skiaker har også hørt om dette, men han hevder at problemene med å tilpasse stillinger er mye mindre enn tidligere.
Skiaker sier at det er viktig at folk har «vettuge jobber» å gjøre, men han legger til at det er andre forhold å ta hensyn til i et så ekstremt multinasjonalt miljø. I KFOR er det totalt 39 nasjoner, 28 av dem er representert ved hovedkvarteret.
– Organisasjonen blir naturlig nok noe større enn det en rent nasjonal organisasjon kunne vært, men det er ingen nasjoner som kunne ha gjort en sånn jobb alene. Dette er en omkostning med multinasjonale operasjoner, sier generalen.
– KFOR er en militær organisasjon, men vi opererer i et politisk miljø som gjør at vi må være veldig oppmerksom på de politiske dimensjonene hvis man skal ha noe håp om å gjøre vår militære jobb her, sier Skiaker.
Det som også har vært et problem i internasjonale operasjoner, er mangelen på fleksibilitet. Omplassering av offiserer må først klareres med de ulike nasjonene.
– Fra tid til annen er det jobber som står ledige fordi nasjonene ikke fyller dem. Noen ganger kan det være gode grunner for det, andre ganger kan det være mindre gode grunner for at de ikke gjør det. I tillegg vet vi at nasjonene noen ganger sender folk som ikke har de faglige kvalifikasjonene til å gjøre jobben de er satt til, og noen ganger skorter det på språkferdigheter, sier Skiaker.
Generalen skulle ønske at han i større grad hadde myndighet til å omplassere folk i staben, men det er de ulike nasjonene som sitter med vetorett over hvordan deres folk blir brukt.
Tre nestkommanderende Det er også noen som har lurt på hvorfor KFOR-sjefen må ha tre nestkommanderende. Under Skiaker er det tre generalmajorer med forskjellige ansvarsområder.
– Hvis det hadde vært en nasjonal operasjon, hadde vi ikke trengt dette, og dette er ikke hvilke som helst personer, men de representerer tre land, Frankrike, Tyskland og Italia. De har på mine vegne fått ansvaret for tre spesielle områder av stor viktighet, sier Skiaker.
Den ene har spesielt ansvar for operasjoner. Den andre har et spesielt ansvar å ha oversikt over det som skjer med sivile saker, og den tredje har et spesielt ansvar for dialogen med serberne.
Skiaker understreker at de tre generalmajorene representerer meget viktige nasjoner i NATO- og KFOR-sammenheng.
– Å ha disse som mine nærmeste medarbeidere, betyr at vi har en viktig kanal til inn i disse nasjonene. Hvis man bare teller opp generaler, har man ikke forstått denne vesentlige dimensjonen i et slikt multinasjonalt oppdrag som dette er, avslutter generalen.

Imøtegår. – Organisasjonen blir naturlig nok noe større enn det en rent nasjonal organisasjon kunne vært, men det er ingen nasjoner som kunne ha gjort en sånn jobb alene, sier den norske KFOR-sjefen, generalløytnant Thorstein Skiaker. FOTO: OLAV URDAHL Faksimile fra Aftenposten 24. april.

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Lengter tilbake til Norge

Aftenposten 28. april 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Familien Llumnica har vendt tilbake til Kosovo etter to år i Bardu. Nylig fikk de besøk av to norske statssekretærer.
KRISTIAN KAHRS(tekst og foto)
Pristina Familien på fem kom tilbake til et ødelagt hus, og bor nå på ett rom i huset til en nær slektning. Helst ville de ha fortsatt å bo i Norge.

– Jeg vil ikke bo her, sier Argjira (9), som savner vennene hun fikk i Norge. Hun trivdes på Setermoen skole, der hun gikk i tredje klasse. I Bardu bodde det 110 albanere, og de hadde et godt forhold til lokalbefolkningen. Det er andre forhold i Kosovo.
– Skolen her er gammel og ødelagt, sier Argjira, og forteller at hun og søsknene må gå 5,5 kilometer for å komme til skolen. Hun kjenner nesten alle i klassen, men skulle likevel helst vært i Norge.
For far i huset, Vehab Llumnica (40), er det vanskelig å få tilbake sin gamle jobb. Før bombingen av Kosovo jobbet han som anestesisykepleier på sykehuset i Pristina. Etter to år i Norge har en annen tatt jobben hans.
– Nå er det fullt, og det er ikke plass til meg. Jeg er ikke pessimist, men vi får se hva som skjer. Jeg skulle gjerne vært i Norge for å gi mitt bidrag til samfunnet der, sier Llumnica. Han har allerede fått ett års utsettelse med hjemreisen på grunn av post-traumatisk stress. Mange av hans familiemedlemmer ble drept under konflikten i Kosovo. Også den eldste sønnen på syv har krigs-traumer.
– Jeg er bitter, men jeg forstår at oppholdet i Norge var tidsbegrenset. Tiden i Norge var som en drøm som nå er over, sier han.
De bor trangt. – Vi har bare ett rom, og hverken dusj eller toalett, sier han. Hvert av familiemedlemmene får 15000 kroner i støtte fra Norge for å vende hjem, men Llumnica mener 75000 kroner er for lite til å bygge nytt hus.
Sende brev Statssekretær Einar Gelius i Kommunal- og regionaldepartementet har forståelse for at det er vanskelig å vende tilbake, men mener det er helt forsvarlig å sende familien hjem.
Han snakket spesielt med Argjira. – Du må love å sende et brev og en tegning til klassen din og til meg, sa han, og fikk løfter om begge deler. Gelius føler seg trygg på at familien vil bli tatt godt vare på i Kosovo, og påpeker at Regjeringen har programmer for å følge opp de hjemvendte flyktningene.
– Vi har en egen tilbakesendingsattaché, og hun følger opp alle som vender tilbake. Flyktningerådet bygger hus for 100000 kroner, så de kommer langt med 75000, sier Gelius, som tilføyer at Norge ikke kan ta på seg å restaurere den ødelagte skolen noen hundre meter fra familiens hjem.
Også statssekretær Espen Barth Eide i UD er med på turen som Regjeringens Balkan-ekspert, og han sier at politisk og etnisk vold fremdeles er et problem i Kosovo, nesten to år etter at det internasjonale samfunnet rykket inn i provinsen.
– Jeg har blitt styrket i troen på at rettsvesen og fengselsvesen må på plass for at dette samfunnet skal fungere. Det er mye viktigere enn å bygge hus og andre humanitære prosjekt, sier han og legger til at det går riktig vei i Kosovo, selv om det ikke går fort.

Kontakt. Argjira (9) som gikk i tredje klasse på Setermoen skole, lovet å sende brev og tegning til klassen sin i Norge, og til statssekretær Einar Gelius (t.v.). FOTO: KRISTIAN KAHRS

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Montenegros ledere skuffet tross valgseier

Aftenposten 24. april 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Milo Djukanovic’ koalisjon fikk nok stemmer til å danne ny regjering, men selv om de er optimistiske utad, er skuffelsen stor.
KRISTIAN KAHRS (tekst og foto)
Podgorica, Montenegro Vant og tapte. Djukanovic hevder at den demokratiske koalisjonen vant valget, men det er ikke inntrykket som sitter igjen etter å ha snakket med skuffede partimedlemmer.

– Vi tapte dette valget, sier et desillusjonert medlem av partiet DPS, Djukanovic’ parti.
Aftenposten var eneste utenlandske avis som fikk adgang til de innerste sirklene av Djukanovic-alliansen natt til i går. Supportere ropte «Ovo nije Srbija» som betyr «dette er ikke Serbia» og sang kampsanger til støtte for et uavhengig Montenegro i lobbyen til valghovedkvarteret.
Men noen etasjer lenger oppe var stemningen en annen.
– Jeg er ikke glad. Nå må vi gå i koalisjon med liberal-unionen, og de er upålitelige samarbeidspartnere, sier Dragisa Burzan. Han er vise-statsminister for Montenegro, fra partiet SDP eller det sosialdemokratiske partiet, koalisjonspartner til Djukanovic. Burzan har ansvar for forholdet til Europa.
Feiret Koalisjonen for Jugoslavia, ledet av SNP eller Sosialistisk Folkeparti, fikk 40 prosent av stemmen. Dette er en gruppering Burzan anser for å være reaksjonære.
– Vi har kjempet mot fascisme og for et multi-etnisk samfunn i 10 år, og nå har fascistene fått 40 prosent av stemmene, sier han.
Tidligere søndag kveld hadde supporterne av SNP allerede startet feiringen i Podgorica. Lederen hadde sagt at SNP hadde vunnet valget, og supporterne hoppet på biler, skjøt i luften med pistoler og veivet med serbiske flagg. I tillegg prøvde de å knuse Aftenpostens kamera. Mange av supporterne har nære bånd til det tidligere regimet til Slobodan Milosevic, og vestlig presse er fremdeles den store fienden.
– De har grunn til å feire, sier en lakonisk Burzan.
I det siste tiåret har de etniske spenningene i Jugoslavia økt, og flere montenegrinere har definert seg som serbere. I 1991, regnet 9 prosent av befolkningen i Montenegro seg som serbere. Etter valget på søndag, har rundt 40 prosent sagt at de regner seg som serbere. Etnisk tilhørighet er blitt et definisjonsspørsmål.
Likevel er bildet litt mer nyansert. I Jugoslavia-alliansen er også Folkepartiet medlemmer. Dette partiet var en tidligere koalisjonspartner til Djukanovic, og dette partiet regnes som et moderat parti, selv om de jobber for å opprettholde båndene til Jugoslavia.
Folkepartiet fikk 11 av 77 mandater i parlamentet.
Men det endrer ikke at supporterne av Jugoslavia-koalisjonen har seilet i medvind.
– De som stemmer på SNP er for det meste eldre mennesker.
De som støtter Djukanovic er yngre, og de er ikke så ivrige etter å stemme. En venn av meg gadd ikke stemme fordi det var for kaldt ute, sier et skuffet DPS-medlem, Djukanovic’ parti.
– Nå vil jeg bare spille trist musikk, sier han.
Tidligere på valgdagen var de sikre på at de skulle ta en stor seier, kanskje til og med rent flertall. Det kan de glemme nå. I parlamentet er det 77 seter, og Djukanovic-alliansen som fikk en oppslutning i valget på rundt 42 prosent, vant en knepen seier med sine 35 seter. 33
gikk til Jugoslavia-alliansen, tre til det albanske partiet og seks til den Liberale Unionen.
Mot korrupsjon Den liberale unionen er også et parti som støtter et uavhengig Montenegro, men de reagerer mot det de oppfatter som et korrupt velde.
– Vi er veldig glade for at Djukanovic ikke fikk rent flertall, sier Sasa Markovic som er ansvarlig for internasjonale relasjoner i den Liberale Unionen.
– Vårt krav for å delta i regjering er folkeavstemning om Montenegros fremtid før juli, sier han.
Men han hevder også at den Liberale Unionen ikke er ute etter makt, og de har heller aldri vært i regjeringsposisjon.
– Vi vil kun ha en teknisk allianse frem til folkeavstemningen, sier Markovic som hevder at det ikke er demokrati i Montenegro med Djukanovic som president.
– Djukanovic og opposisjonen kontrollerer to uavhengige etterretningsorganisasjoner, og det brukes på oss.
Vi har bare brukt 60000 tyske mark på valgkampen mens Djukanovic og opposisjonen har brukt millioner av mark.
Jugoslavia-alliansen får pengene sine fra Beograd, sier han.

Seierherre? President Milo Djukanovic hadde håpet at parlamentsvalget i helgen skulle ryddet vei for løsrivelse fra Serbia gjennom folkeavstemning. Men bare litt over halvparten av velgerne stemte for uavhengighetspartiene. FOTO: SRJDAN SUKI/EPA

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Enormt engasjement i Montenegro

Nordlys 23. april 2001 Enkel visning

Forfatter: KRISTIAN KAHRS

Målselvdøl «på valg» i Montenegro Stortingsrepresentant Tor Nymo (Sp) er imponert over engasjementet under parlamentsvalget i Montenegro. Der er målselvdølen for å kontrollere at valget går rett for seg.
TEKST KRISTIAN KAHRS TUZI, MONTENEGRO Nymo har tatt turen til Montenegro sammen med stortingsrepresentant Oddbjørg Ausdal Starrfelt (Ap) fra Rogaland.
Sammen har de vært på forskjellige valglokaler, og da Nordlys besøkte dem, var de i landsbyen Tuzi, 10 km utenfor hovedstaden Podgorica. Dette er en albansk-dominert landsby med 70-80 prosent albanere.
I motsetning til Kosovo like over grensa fra Montenegro, er det stort sett rolig mellom de forskjellige folkegruppene, og albanerne tar aktivt del i valget. Her er det er viktig at man tar hensyn til forskjellene, og albanerne i Montenegro går mann av huse for å ta del i valget.
Albanere som har jobb i Tyskland kommer hit for å stemme, men det er ikke noe problem siden de er registeret her, sier Nymo som forteller om lange køer for å få lov til å stemme.
Slutt på Jugoslavia?
Dette er det tredje frie valget i Montenegro, og det er stor mistenksomhet med hensyn til valgfusk. Folk er veldig opptatte av å brette stemmesedlene slik at de politiske observatørene ikke skal se hva de stemmer.
I går gikk folket i Montenegro til valgurnene i et valg som kan bli slutten for Jugoslavia-føderasjonen. Jugoslavia består av to stater, Serbia og Montenegro, og mange i Montenegro vil ha sin uavhengighet fra Jugoslavia.
I landsbyer utenfor Podgorica er denne mistenksomheten særlig stor, og mange av de som støtter Jugoslavia-føderasjonen anklager politiet i Montenegro for å være politisk kontrollert av partiet til president Milo Djukanovic.
Nymo forteller at han og Ausdal Starrfelt er blitt godt mottatt i de forskjellige valglokalene. De er vennlige, men mange av dem vil at vi skal dokumentere oss, og de vil vite hvor vi kommer fra, men det er bra, sier han og legger til at nærværet av internasjonale observatører er veldig viktig for å gi valget legitimitet.
Engasjement Dette er veldig spennende tider for Montenegro, og jeg oppfatter dette som et veldig viktig valg. Personlig uttrykker jeg beundring for det sterke mobiliseringen. Noen av dem klarer nesten ikke å gå, men de stiller opp uansett. Dette er så avgjort meningsfylt arbeid, sier han.
Nymo forteller om enorm skuffelse når noen velgere blir avvist.
Det kan ha sammenheng med at de går til feil valglokale, eller at de ikke er registrert på tilfredsstillende måte.
Albansk deltakelse Selv om Nymo ikke har oversikt over hvor mange albanere som stemmer på hva, vil de fleste albanerne støtte et uavhengig Montenegro. De har fått nok av serbisk nasjonalisme, noe de mener vil fortsette hvis Montenegro fortsetter å være en del av Jugoslavia.
Et annet argument for albanerne til å støtte et uavhengig Montenegro, er at uavhengighet for Kosovo vil komme nærmere. I FN resolusjonen som regulerer Kosovo, står det at Kosovo er en del av Jugoslavia, og ikke Serbia. Hvis Montenegro blir uavhengig, vil Jugoslavia forsvinne, og albanerne i Kosovo vil kreve en ny status for Kosovo.
Hvis alliansen til president Djukanovic og andre partier som går inn for uavhengighet får mer enn to tredjedeler av stemmene, vil det ikke være nødvendig med en folkeavstemning, men enkelt flertall er nok i en folkeavstemning.
VALGOBSERVATØR Stortingsrepresentant Tor Nymo (Sp) er for tiden valgobservatør i Montenegro, og han kontroller at valget går rett for seg. Stopp, sa han til denne albanske kvinnen som nesten glemte å levere stemmeseddelen sin. FOTO KRISTIAN KAHRS

© Nordlys
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Kirkestrid om båndene til Serbia

Aftenposten 23. april 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Den montenegrinske ortodokse kirke spiller en viktig rolle for dem som vil ha et uavhengig Montenegro.
KRISTIAN KAHRS (tekst og foto)
Cetinje, Montenegro To kirker. Byen Cetinje 30 km sør for hovedstaden Podgorica er hovedsetet for den serbiske kirken i Montenegro, men denne byen er også et av kjerneområdene for dem som vil ha et uavhengig Montenegro. De som støtter den offisielle serbiske kirken er et lite mindretall. – Den serbiske kirken er limet som holder Montenegro sammen, og det er ikke mulig å skille Montenegros identitet fra Serbia, sier Rajo Vojinovic, en journalist for radiostasjonen til den serbiske kirken i Cetinje.

Vojinovic er også sterkt kritisk til dannelsen av den montegrinske kirken. Han nøler ikke med å kalle den kriminell.
– Den ble dannet av politiet 17. januar 2000, og den ble dannet for å gi støtte til (Milo) Djukanovic (Montenegros president). Denne kirken er ikke en sann kirke; dette er en para-kirke, hevder han.
Den serbisk ortodokse kirken har blitt kritisert av mange for nære bånd til Jugoslavias tidligere president Slobodan Milosevic. Dette er noe som blir brukt mot den i Montenegro.
Vojinovic mener denne forbindelsen er oppdiktet av mektige krefter i internasjonale media.
Mihailo Dedeic er metropolitt eller leder for den montegrinske ortodokse kirken, og han er sikker på at mange av lederne i den serbisk ortodokse kirken vil ende opp i FNs krigsforbryterdomstol i Haag.
– Den serbiske ortodokse kirken skjuler krigsforbrytere, og gir dem falsk identitet som prester, hevder Dedeic som tror Milosevic vil avsløre serbiske kirkeledere. Han tror Milosevic vil angi dem for å redde seg selv.
Når den serbisk ortodokse kirken hevder at den montegrinske kirken bare er litt over ett år gammel, er dette noe Dedeic ikke sier seg enig i. – Vi har hatt en uavhengig montegrinsk kirke siden 1766, fremholder han. Av Montenegros omkring 650 kirker, tilhører 50 dem montegrinske kirken. Dedeic håper alle vil bli en del av den montegrinske kirken i et uavhengig Montenegro.

Kirkeleder. Metropolitt i den montenegrinske ortodokse kirken, Mihailo Dedeic støtter et uavhengig Montenegro.FOTO: KRISTIAN KAHRS

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Positive rapporter om valgforberedelsene

Aftenposten 22. april 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Norges ambassadør i Beograd, Hans Ola Urstad, har observert valgforberedelsene før parlamentsvalget i morgen og er godt fornøyd med det han har sett.
KRISTIAN KAHRS
Podgorica, Montenegro
– Folk er intenst opptatt av dette valget, og rapportene fra OSSE er gjennomgående positive, og det gir valget legitimitet, sier Urstad som regner med høy valgdeltagelse, selv om han vil bli svært overrasket om valgdeltagelsen kommer over 80 prosent.

Urstad var i denne omgang i Montenegro for å besøke Nansen Dialogue Center. Dette er et prosjekt som har fått tung støtte av UD, og det har et budsjett på omtrent 10 millioner kroner i året. Urstad forklarte norsk balkanpolitikk for 30
tilhørere.
Ifølge ferske meningsmålinger har alliansen til president Milo Djukanovic over halvparten av stemmene. Denne koalisjonen går inn for et uavhengig Montenegro. Urstad er ikke helt sikker på om han er ambassadør for Jugoslavia med de to republikkene Serbia og Montenegro om ett år, eller om han bare er ambassadør for Serbia.
– Det vil vi vite i midten av juli når det skal være folkeavstemning, men jeg blir helt sikkert ikke arbeidsledig, smiler han.
Hvis alliansen til Djukanovic og andre partier som går inn for uavhengighet, får mer enn to tredjedeler av stemmene, vil det ikke være nødvendig med en folkeavstemning, men enkelt flertall er nok i en folkeavstemning.

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Steile fronter i Montenegro-valg

Aftenposten 22. april 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Frontene er harde i Montenegro før parlamentsvalget i dag. I byen Berane 15 mil nord for Podgorica ble lederen av partiet til Milo Djukanovic utsatt for et drapsforsøk.
KRISTIAN KAHRS
Berane, Montenegro Drapsforsøk. Miodrag Bobo Radunovic, leder av Demokratisk
Sosialistparti (DPS) i Berane, ble forsøkt drept av en bil som kom mot ham i stor fart i går formiddag.

– Hvis ikke vennen min hadde dyttet meg unna, hadde jeg vært død nå, sier Radunovic. Han anklager tilhengere av opposisjonspartiet SNP eller Sosialistisk Folkeparti for å stå bak drapsforsøket.
Mannen som prøvde å kjøre ned Radunovic er nå arrestert, og Radunovic har fått en unnskyldning, uten at han tror mye på det.
– Han tråkket på gassen da han så meg, og stoppet etter 10
meter for å se om han traff meg. Han som kjørte bilen var en sympatisør av SNP, og faren hans er medlem. SNP har hentet kriminelle fra utlandet for å gjøre befolkningen redde for å stemme. De har marsjert i det muslimske nabolaget og truet med å ødelegge husene, sier han.
Truslene får også andre utslag. Mange medlemmer av DPS i Berane har mottatt trusselbrev fra en organisasjon med sterke bånd til SNP. Tittelen på brevet er «Siste advarsel».
Brevet forteller at de vil stoppe dem og deres familier med velprøvde metoder. – Dette er slutten for alle tyver, juksemakere og fascister, avslutter brevet.
Etter at Radunovic hadde vært på politistasjonen for å anmelde mordforsøket, samlet det seg en gjeng med sympatisører av SNP utenfor politistasjonen. Radunovic Hadde ikke mye til overs for disse menneskene.
– De er tidligere kriminelle, og alle er i politiets papirer, sier han.
Stemningen ble mer spent i løpet av dagen, og Aftenposten kunne observere spesialpolitimenn i skuddsikre vester, og tilhengerne av SNP oppførte seg aggressivt mot politi og andre som var i nærheten.
Stor-Serbia
– Jeg tror det vil komme til å bli problemer med disse folkene i kveld utenfor valglokalene, tror Radunovic. Dette er siste sjanse for dem til å realisere prosjektet om et Stor-Serbia, sier han.
Frontene er hardere nord i Montenegro enn i sør, og Radunovic tror han har forklaringen. – I dette området har du tilhengerne til Milosevic, Vojislav Seselj og Mira Markovic, sier han. Mira er kona til Slobodan Milosevic og Seselj er lederen av det radikale partiet i Serbia som er mer ekstremt enn Slobodans sosialistparti.
Tilhengerne av SNP på sin side er overbevist om at det er en stor sammensvergelse fra Djukanovic og hans tilhengere.
– Djukanovic fascist
– Milo Djukanovic er den største fascisten noensinne, sier Milan Maslovaric, en av SNP sympatisørene utenfor politistasjonen.
– Vi vil ikke ha mer terror fra Djukanovic, og vi vil ikke ha mer demokrati fra dem, sier Drago Simonovic, en arbeidsledig busskonduktør. Han og mange av de andre som samlet seg utenfor politistasjonen i Berane hevder de mistet jobbene sine fordi de ikke stemte på DPS. – De siste fire månedene har jeg har bare tjent tusen kroner, sier han.
Aftenposten snakket også med en mann som hevdet at han mistet jobben som politimann fordi han ikke stemte på DPS.
Politikontroll Dette er noe som støttes av lederen for SNP i Berane, Dragutin Joksimovic. Han hevder at alle politimennene er fullstendig under kontroll av Djukanovic.
– Det er 650000 innbyggere i Montenegro og 20000
politimenn. Det betyr at det er én politimann for hver 300
innbyggere, og det er den største andelen av politimenn i verden, sier han.
Han beskylder DPS for valgfusk, og hevder at alle som vil jobbe som politimenn må stemme på Djukanovic. Joksimovic hevder å ha bevis for at 20 personer mistet jobben sin fordi de ikke sympatiserte med DPS.
– Jeg setter min lit til at valgobservatørene fra OSSE vil finne ut av hvordan DPS jukser. De prøver å provosere fordi de vet at DPS kommer til å tape valget. Det er vanskelig å få et rettferdig valg når det er staten som kontrollerer håndhevelsen av loven, sier Joksimovic som mener statsadministrasjonen er et redskap i Djukanovic’ maktspill.
– Vanskelig å jukse DPS-lederen Radunovic tror ikke noe på dette. Han påpeker at SNP kontrollerer Berane, og derfor vil det være svært vanskelig for DPS å jukse.
– De som har mistet jobbene sine er bare de med kriminelt rulleblad eller de som har gjort feil i jobben sier Radunovic, som mener det er SNP og ikke DPS som er fascister.
– De er fascister og nasjonalister. Ikke noen av dem er i stand til å vise sann toleranse. Vi prøver å skape en multi-etnisk stat, sier han. Montenegro har minoriteter av muslimer og albanere, og de fleste av disse stemmer på den demokratiske blokken som går inn for et uavhengig Montenegro.
– Vi er bare interessert i et redelig valg, og jeg tror vi vil vinne. Jeg tror ikke opposisjonsblokken vil få mer enn 130000 stemmer, sier han. Det er 447000 stemmeberettigede montegrinere, og det er ventet stor valgdeltagelse.
*** Faktaramme Montenegro Størrelse: 45 000 kvadratkm Hovedstad: Podogorica Innbyggertall: 650 000, hvorav 447 000 med stemmerett.
Albansk minoritet på rundt 40 000.
Språk: Serbisk, albansk Religion: Ortodokse eller ikke-troende, blant albanere katolikker og muslimer. I valget i dag kjemper i alt 920 kandidater om nasjonalforsamlingens 77 plasser.
Valgsystemet er proporsjonalt, men fem plasser er forbeholdt den albanske minoriteten

Farlig liv. Miodrag Bobo Radunovic, leder av Demokratisk Sosialistparti (DPS) i Berane, ble forsøkt kjørt ned av bil av politiske mostandere, hevder han. FOTO: SCANPIX/AP

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Makedonia søker politisk løsning mens kamper pågår

Aftenposten 19. mars 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Mens albanske opprørere og makedonske politistyrker skyter på hverandre i Tetovo, søker makedonske myndigheter en politisk løsning.
KRISTIAN KAHRS
Skopje Det makedonske parlamentet møttes i går kveld for å finne en politisk løsning på konflikten i landet.

Tidligere har makedonske myndigheter sagt at terrorister er ansvarlige for volden som har destabilisert Makedonia de siste ukene, men i et forsøk på å være mer forsonende, sa politikerne i går at væpnede grupper og opprørere sto bak volden.
Et overveldende flertall i parlamentet i Skopje støttet denne resolusjonen, og bare én stemte imot. Seks unnlot å stemme. Dette er også gode nyheter for albanere i Tetovo.
– Jeg er meget optimistisk. Dette er meget gode nyheter, sier en albaner som bare kaller seg Spend (36). – Jeg tror alt er rolig om et par-tre dager. Krig er ikke bra for noen av oss, men det er et pressmiddel. Sånn som parlamentet har reagert i dag, tror jeg situasjonen vil roe seg sakte men sikkert, sier han.
Press fra folket Rundt 10000 personer demonstrerte i går i hovedstaden Skopje med krav om at regjeringen må slå hardere ned på de albanske geriljasoldatene som angriper Tetovo. De oppfordret regjeringen til å innføre unntakstilstand i hele Makedonia og portforbud i Tetovo, ifølge NTB/DPA/AFP. Portforbudet ble innført fra klokken 19.00 i går kveld til klokken 6.00 i morges. Folk kunne bare gå ut ved akutt behov for medisinsk hjelp.
Panikkskyting Albanerne mener de makedonske sikkerhetsstyrkene skyter i blinde, og at de har panikk. Til tross for at granater fra bombekastere er blitt rutine i Tetovo, har ingen albanske opprørere blitt drept.
Makedonske politistyrker skyter salver fra automatgevær mindre enn hundre meter unna Spend, men han ser ikke ut til å ta seg veldig nær av det. – Dette er bare dumt, og det skjer hver dag. Hvor er det de skyter? spør Spend. Kampene mellom albanerne og makedonerne finner sted på den andre kanten av byen.
Men det er ikke alle som er like innstilt på en politisk løsning. – Krig er den eneste muligheten. En politisk løsning gir oss ingenting, sier Shar (32) som hevder at alle albanerne i Tetovo støtter det makedonske UCK.
Shar finner delvis støtte i et nytt albansk parti som ble dannet søndag for en uke siden, PDK, som har samme initialer som partiet til ekstremisten Hashim Thaci i Kosovo. Dette partiet ser for seg Makedonia i en føderasjon, en makedonsk og en albansk del. PDK støtter også UCK i deres kamp mot makedonske myndigheter. Men selv om de fleste albanerne i Tetovo har sympati med UCK, er det ikke aktuelt for dem å løsrive seg fra Makedonia og danne et etnisk Albania, i alle fall ikke på kort sikt.
Ikke deling
– Vi vil ikke ha en egen stat. Vi kjemper bare for våre rettigheter. Vi vil bare ha det som er vårt. Det er 83
prosent albanere i Tetovo, sier Shar, som hevder at det bare er albanerne som er demokrater.
Albanerne ønsker at albansk språk skal likestilles med makedonsk i offentlig administrasjon, og de ønsker anerkjennelse for det albanske universitetet i Tetovo. Etter videregående skole er det ingen muligheter for albanere til å få høyere utdannelse på sitt eget språk i Makedonia.
Eneste mulighet er universitetet i Pristina eller Tirana.
– Serbere og makedonere vet ikke hva demokrati betyr. Vi er sammen med Europa, hevder Shar til tross for at et samlet internasjonalt samfunn har fordømt de albanske opprørerne.
Ble stoppet Aftenposten prøvde også å ta kontakt med de albanske opprørerne, men albanerne hadde satt opp en veisperring i fjellsiden ovenfor Tetovo. Opprørerne kastet først steiner mot Aftenposten, og de skjøt varselskudd som traff noen få meter unna. Utlendinger er ikke særlig populære, hverken hos opprørere eller makedonske politistyrker.

Massemøte. Makedonere som har flyktet fra Tetovo til Skopje samlet seg i går utenfor regjeringsbygningen i Skopje med krav om at myndigheter sørger for at de kan flytte trygt hjem igjen, og at kampene opphører. FOTO: AP/BORIS GRDANOSKI

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Makedonske styrker slåss for livet

Aftenposten 18. mars 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Makedonsk politi føler seg presset av albanske opprørere, som angriper deres stillinger i Tetevo.
KRISTIAN KAHRS
Tetevo Farlig by. – Dette er den største utfordringen vi har hatt siden vi fikk vår uavhengighet i 1992, sier Spelo Pendarovski til Aftenposten. Han er talsmann for politistyrkene som kjemper i Tetevo, ikke langt fra grensen til Kosovo.

Offisielt er han optimistisk med tanke på å få situasjonen under kontroll, men han innrømmer at han er usikker på hvordan situasjonen kan løses. Aftenposten møtte i går flere nervøse politimenn som var kommet i skuddlinjen fra geriljaens automatvåpen og bombekastere.
I går kveld samlet tusenvis av makedonere seg utenfor parlamentet i Skopje for å kreve at regjeringen tar et fastere grep om situasjonen. FNs høykommissær for flyktninger frykter en ny humanitær katastrofe på Balkan dersom konflikten trappes ytterligere opp.
Hittil er det bare bekreftet ett dødsoffer fra kampene ved Tetovo, ifølge NTB/Reuters. Det var en ung albaner som uforvarende kom i skuddlinjen onsdag.
I går styrtet et helikopter som tilhørte makedonske sikkerhetsstyrker like ved Tetevo. Piloten omkom og syv ble skadet, men helikopteret styrtet da det fløy inn i en flaggstang, melder NTB/AFP.
Kvinnene flykter I Tetevo er det stort sett bare menn igjen etter at 80
prosent av kvinnene, både albanere og serbere, har flyktet fra byen. I hovedstaden Skopje 40 kilometer unna er situasjonen også spent, og kaféene er bare halvfulle.
Makedonerne forbereder seg på krig.
– Kom dere vekk. Dette er forbudt område, skrek en nervøs politimann med et godt grep rundt automatvåpenet sitt da Aftenposten nærmet seg en politistilling som var kommet under bombekasterild. Det var tydelig at han var livredd for å bli beskutt fra de albanske stillingene på åskammen noen hundre meter borte. Ifølge regjeringen skal det være snakk om rundt 500 geriljasoldater i området.
Politimannen var noe mer avslappet da vi fant dekning bak en husvegg, men noen bilder kom ikke på tale. Det kan ha en sammenheng med at den britiske TV-stasjonen BBC er særdeles lite populære blant makedonerne.
Makedonske journalister har skrevet en formell klage til BBC fordi de mener deres rapporter har favorisert albanske opprørere. Makedonerne er sinte på et innslag hvor en albansk kvinne beskyldte makedonerne for å være mye verre enn serberne. Innslaget har gått i reprise mange ganger, og det har provosert. Dermed er ikke internasjonal presse særlig velkommen i Tetevo.
Den siste bølgen av angrep fra albanske ekstremister har kommet som et sjokk på makedonske myndigheter som ikke er vant til å hanskes med ekstreme væpnede grupper. De er forskjellige fra sine kolleger i Serbia, som er langt mer vant til å slå ned denne type angrep. De serbiske politifolkene og soldatene i Presevodalen litt lenger nord er selvsikre, mens makedonsk politi er usikre på hvordan de skal besvare ilden fra opprørerne som holder til i stillinger på bakketopper rundt Tetevo.
Delte meninger Meningene om albanere er delt i Tetevo. Noen skjærer alle albanere over én kam, men Axovski Ilco (28), som er sjef for en dagligvarebutikk, ser annerledes på det.
– Albanerne er ærlige og hardt arbeidende. Jeg har aldri hatt noen problemer med dem. Vi står alle sammen i denne situasjonen, sier han.
For Ilco er det ikke noe alternativ å flykte fra Tetevo på tross av at bygningene rister når bombekastergranater slår ned i nærheten av butikken hans. Albanske opprørere har beskutt Tetevo i et par dager nå.
Mange makedonere i Tetevo har væpnet seg med håndvåpen for å beskytte sine hjem.
– Hvordan kan jeg ikke være nervøs, sier Mirko Stojkovski (44) som er igjen i Tetevo etter å ha sendt sin kone og to barn i sikkerhet i Skopje. Han er rede til å forsvare sitt hjem med en gammel Walther pistol fra andre verdenskrig, i tillegg til noen jaktrifler. Han mener opprørerne må forhindres i å innta Tetevo for en hver pris.

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Serberne klare til å knuse opprørere

Aftenposten 12. mars 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Den jugoslaviske hæren er klar til å knuse de albanske opprørerne på grensen til Makedonia etter at NATO har gitt klarsignal til å oppheve en begrenset del av buffersonen som går rundt Kosovo.
KRISTIAN KAHRS Rajinice, Jugoslavia NATO bestemte seg torsdag for å be serberne om hjelp til å sperre grensen til Makedonia slik at etniske albanske opprørere i Makedonia ikke skal ha så lett tilgang på våpen og forsyninger.

Jugoslavias president Voijslav Kostunica har uttalt seg tvilende om NATOs og KFORs evne til å ta seg av de albanske opprørerne; serberne mener de har bedre kompetanse til å ta seg av dem.
Fredag møtte Aftenposten selvsikre jugoslaviske soldater som holder stillinger utenfor den albanske landsbyen Rajinice, 15 kilometer nord for den makedonske grensen. De fleste av soldatene er veteraner fra krigene Slobodan Milosevic startet på Balkan. – Opprørerne er bare barnemat.
Vi er profesjonelle soldater, sa kaptein Dragan Krtic, sjef for et forsterket geværkompani som har gått i stilling utenfor Rajinice.
I tillegg til å rykke inn mot opprørerne, skal disse soldatene også beskytte hovedveien fra Beograd til Skopje.
Likevel kan situasjonen bli mer blodig enn kaptein Krtic og hans soldater regner med. Frigjøringshæren for Presevo, Medvedja og Bujanovac (UCPMB på albansk) er godt utstyrt og trent. De har bombekastere, og 120 mm kanoner i tillegg til snikskyttere. De fleste av opprørerne har også krigserfaring fra UCK i Kosovo.
Men serberne har også tunge våpen. I Presevo-dalen står serbiske stridsvogner og artilleri klare til å rykke inn så snart de får lov av NATO. Likevel er det mye som tyder på at serberne vil være svært forsiktige med å bruke tunge våpen.
Forsiktige Visestatsminister i Serbia, Nebojsa Covic, er ansvarlig for å finne en politisk løsning på konflikten. Han sier serberne vil være meget forsiktige med å rykke inn med tunge våpen i frykt for at sivile kan bli drept. Dette er en helt annen holdning enn regimet til Milosevic hadde.
– Situasjonen er veldig sensitiv og risikofylt, men vår hær og politi har en oppgave å gjøre. Dette vil de gjøre i samarbeid med KFOR og NATO, forsikret Covic, som understreket at Jugoslavia sammen med hele det internasjonale samfunnet ønsker en fredelig løsning på konflikten.
Samtidig sa han at det ikke kommer på tale å gi slipp på noe serbisk territorium eller innføre selvstyre i regionen.
Bare lett bevæpnet politi har lov til å gå inn i den såkalte Ground Safety Zone (GSZ), en fem kilometers buffersone som går rundt hele Kosovo mot grensen til Jugoslavia. Buffersonen ble opprettet av NATO i 1999 for å forhindre et overraskelsesangrep fra den jugoslaviske hæren mot KFOR.
Bombekastere Sporadisk ild fra automatvåpen og bombekastere ble observert nær Rajinice, men situasjonen var mer eksplosiv i landsbyen Lucane, snaue 10 kilometer lenger nord. Aftenposten var her sammen med den jugoslaviske hæren i skyttergraver, noen hundre meter fra fronten.
Lucane ligger på grensen til GSZ, og her er det regelmessige trefninger mellom det jugoslaviske politiet MUP og UCPMB. Opprørerne brukte tung bombekasterild og 120 mm kanoner mot politistillingene. Så langt Aftenposten kunne se, besvarte ikke jugoslavene ilden med annet en håndvåpen som NATO har gitt dem lov til å bruke i GSZ.
Populære våpen hos UCPMB er landminer og snikskyttere, og fredag ble en politimann drept og to hardt såret i et landmineangrep. Etter at Jugoslavia og NATO har nærmet seg hverandre, har flere jugoslaviske politimenn blitt drept i trefninger med UCPMB. Albanske politiske ledere i Pristina er ikke glade for tilnærmingen mellom NATO og Serbia rundt GSZ, og albanernes sannsynlige politiske leder i Kosovo, Ibrahim Rugova, har advart mot å innskrenke GSZ. De mener dette vil øke volden i Kosovo og at KFOR-soldater kan bli mer utsatt.
Albanerne er særlig opptatt av at det såkalte Pristina-korpset i den jugoslaviske hæren ikke skal få rykke inn i GSZ. Denne enheten var ansvarlig for mange av overgrepene i Kosovo i 1998 og – 99.Albanerne er også bekymret over at avdelinger fra det beryktede MUP-politiet skal ta mer kontroll over GSZ. Hverken kaptein Krtic eller noen av de andre soldatene Aftenposten snakket med, ville si noe om hvilken avdeling de tilhørte. Covic var heller ikke villig til å diskutere hvilke enheter Jugoslavia ville sette inn for å knuse UCPMB, selv om han kunne bekrefte at både den jugoslaviske arméen og MUP ville bli brukt.
– Det er best at en dialog starter først. Spørsmålet ditt er for detaljert til å svare på nå. Vi kommer tilbake til dette punktet i forhandlinger med NATO, sa Covic som også uttrykte støtte til Makedonia.
– Makedonia er et veloverveid trekk fra opprørerne fordi de ønsker å vende oppmerksomheten bort fra Sør-Serbia, og mot Makedonia, for å forberede flere angrep i Sør-Serbia, sa Covic. Han understreket at jugoslaviske myndigheter er forberedt på alt UCPMB måtte komme med. Selvsikre. Kaptein Dragan Krtic er sjef for et forsterket infanterikompani nær grensen til Makedonia, og han viser hvor de albanske opprørerne har sine stillinger noen hundre meter unna. FOTO:
KRISTIAN KAHRS

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Norsk lokomotivpark i Kosovo

Aftenposten 24. feb. 2001 Enkel visning

Forfatter: KAHRS KRISTIAN

Fire diesellokomotiver fra NSB blir i dag overlevert til FN-administrasjonen (UNMIK) i Kosovo. Dermed har Kosovo ni lokomotiver til å frakte personer og gods.
KRISTIAN KAHRS (tekst og foto)
Kosovo Polje Lokomotivene har trafikkert Rørosbanen og Nordlandsbanen
inntil i fjor sommer, men lokomotivene ble for gamle og uøkonomiske for NSB. Ett av dem ble produsert i slutten av 1950-årene, mens de tre andre ble produsert i 1967-68.

Gaven til Kosovo er et spleiselag mellom NSB og Utenriksdepartementet. På det åpne markedet er et slikt lokomotiv verdt 3,5-4 millioner kroner. UD og NSB spytter inn 7,5 millioner kroner hver, og UD betaler i tillegg for transport, opplæring og istandsettelse av lokomotivene i Kosovo.
– UNMIK planlegger å kjøre 100 000 km i året med hvert av lokomotivene. Jeg synes det høres mye ut, men det er det de planlegger, sier Geir Kvam i NSB, som har vært prosjektleder siden NSB fikk henvendelsen fra UNMIK.
For tiden utnyttes ikke jernbanenettet i Kosovo maksimalt.
Det finnes mange oppdrag for transport av gods og passasjerer fra Hellas, fra Pec vest i Kosovo og den sørlige byen Prizren i Kosovo. Lokomotivene er nødvendige for å få disse kontraktene.
Et annet problem er at det bare er albanere som har fått opplæring på lokomotivene.
– Vi har laget opplæringsmateriell både på albansk og serbisk, sier Kvam.
– Vi har invitert serbere, men de har nektet å komme. Vi forhandler nå med dem. 5. mars skal NSB arrangere kurs for lokomotivførere, og da håper vi serberne vil delta, sier albaneren Fitim Shala, som er en del av ledelsen i selskapet som driver togene i Kosovo for UNMIK.
– Serberne blir truet av sine egne til ikke å jobbe for oss, men de vet at de ikke har noe å frykte fra oss, sier Shala. Han forteller at jernbaneselskapet har 700 ansatte, 105 av dem serbere.
– De har en jobb som venter på dem, men nå er de bare arbeidsledige, sier han.
Etniske motsetninger har også vist seg i jernbanedriften i Kosovo, og KFOR har flere ganger stengt passasjerlinjen fra Kosovo Polje til Zvecan nord i Kosovo på grunn av albanske angrep på toget. Denne linjen er viktig for serbere som vil reise fra nord til sør i Kosovo. Serberne på sin side har nektet å ha albanske lokomotivførere når konfliktene har vært på det verste.
NSB gir opplæring Kvam er nå i Kosovo sammen med tre instruktører på mekanikk, elektronikk og service for å gi opplæring på lokomotivene.
Han er ikke veldig optimistisk når det gjelder kompetansen til de lokale i Kosovo.
– Loket er evigvarende, og etter en hovedrevisjon kan lokomotivene gå 400000-600000 km, men personellet har ikke god nok kompetanse utover det daglige vedlikeholdet. Det greier vi ikke å gi med 14 dagers opplæring, sier Kvam, og regner med flere turer til Kosovo for å ta seg av reparasjonsarbeid.
– Hvis et hjul går i stykker, har de ikke kompetanse til å fikse det, men da er det UNMIK som betaler, sier Kvam.
Lang transport Det har ikke vært bare lett å transportere lokomotivene ned til Kosovo. Tidligere erfaringer fra UNMIK var at togene ble robbet på vei ned. Derfor ble alt bærbart materiell fraktet ned i containere. Lokomotivene ble trukket etter tog ned gjennom Europa. Selv om alle bærbare deler var fjernet, ble det utført hærverk og tyveri på dem.
– Nye klesknagger ble erstattet med gamle. I tillegg ble en spylevæsketank og en dør forsøkt stjålet, sier Kvam. Han forteller at transporten ned tok over én måned. Lokomotivene startet fra Trondheim 4. og 5. januar, men de kom ikke til Kosovo før 8. februar. Lokomotivene hadde en byråkratisk reise ned til Kosovo.
– Jeg vet ikke hvorfor transporten tok så lang tid, men nå er togene i orden med alle deler. I forhold til det de har hatt tidligere, er disse rene Rolls Royce-modellene, avslutter Kvam.

Gavepakke. NSB har gitt fire lokomotiver til Kosovo, og det øker standarden på lokomotivparken betraktelig, mener Geir Kvam i NSB. FOTO: KRISTIAN KAHRS

© Aftenposten
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

Adresseavisen 14. feb. 2000 Enkel visning

Forfatter: NTB

MITROVICA/OSLO: En kosovoalbansk snikskytter ble skutt og drept av franske KFOR-soldater i Mitrovica i går. Fire andre snikskyttere ligger skadd på sykehus. Snikskytteren som døde ble først tatt hånd om og sendt til KFORs

sykehus i byen, men døde på sykehuset, opplyste en talsmann for KFOR-styrken.
– To andre snikskyttere ble såret, men situasjonen for dem er ikke livstruende, opplyser major og presseoffiser Kristian Kahrs.
Det er innført portforbud i byen og KFOR-styrkene er blitt kraftig forsterket og har innført streng kontroll med alle biler og andre kjøretøyer.
Antall skadde snikskyttere ble senere opplyst å være fire, melder nyhetsbyrået Reuters.

Soldater skadd

Tidligere i går ble to franske KFOR-soldater såret av skudd fra kosovoalbanske snikskytterne. Dette skjedde litt før klokken 11.
Den ene franske KFOR-soldaten ble truffet i armen, mens den andre ble truffet i magen. Begge ble brakt til KFORs militærsykehus, og tilstanden for begge betegnes som stabil, ifølge Kahrs.
– Ved 12-tiden begynte så snikskyttere igjen å skyte, denne gangen på serbere i Mitrovica. Franske KFOR-soldater tok opp jakten på snikskytterne, og ved 12.30-tiden ble tre snikskyttere skutt og tatt til fange av de franske soldatene, sier Kahrs.

Albansk hjem

– Gårsdagen begynte med at et albansk hjem i den serbisk-dominerte nordlige delen av byen ble angrepet med en granat. En albaner ble drept og seks personer ble skadd i angrepet, opplyser KFOR.
Rett før klokken 11 ble det skutt fra flere våpen, både revolvere og maskingeværer, og man kunne høre eksplosjoner, trolig fra håndgranater.
Lokale serbere hevdet at de ble beskutt fra albansk side, og flere serbere ble sett skyte tilbake samtidig som KFOR-styrker kom til med stridsvogner og annet utstyr. Det var i denne situasjonen KFOR-soldatene ble skadd.
KFORs øverstkommanderende, den tyske general Klaus Reinhardt, kom i går ettermiddag til Mitrovica for selv å orientere seg om situasjonen på stedet.
Etter det NTB forstår, er det lettelse blant KFOR-soldatene over at de franske styrkene opptok jakten på snikskytterne og stoppet tre av dem. En følelse av frustrasjon over at man ikke har satt foten skikkelig ned for kosovoalbansk voldsaktivitet har bredd seg, men etter søndagens markering er stemningen snudd.
Det oppleves også som et meget alvorlig vendepunkt i voldsutøvelsen at vestlige KFOR-styrker er blitt mål og skyteskive for den kosovoalbanske voldsaktiviteten. Tidligere har det bare vært russiske KFOR-soldater som er blitt angrepet, angivelig fordi de sympatiserer med serberne.
– KFOR vil ta robuste og umiddelbare tiltak mot dette nye voldsutbruddet, sier presseoffiser Kahrs.
Franske KFOR-soldater sto passive og så på at en kosovoalbansk kvinne ble mishandlet til døde for vel en uke siden, hevdet øyenvitner, blant dem medlemmer av FNs internasjonale politistyrke.
KJELL ARILD NILSEN

NTB

Foto: Boris Grdanoski / AP …………………………………………………………
Kosovoalbansk voldsaktivitet, slik forklares den nye spente situasjonen er i Mitrovica. I går ble en snikskytter ble skutt og drept av franske KFOR-soldater. Her er britiske og franske soldater i gang med å kroppsvisitere en kosovoalbaner i byen.
…………………………………………………………
Hun løp med livet som innsats, denne moren. Vegen gikk fra den serbisk-dominerte delen av Mitrovica og over til den kosovoalbanske delen. Innbyggerne opplever seg igjen truet.

© Adresseavisen
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

 

Kosovoalbansk snikskytter drept av franske KFOR-soldater (foto)

NTBtekst 13. feb. 2000 Enkel visning

(Til red.: antall skadde snikskyttere utvidet til fire, en ny mellomtittel “albansk hjem”, bildetekster) Mitrovica/Oslo (NTB-Kjell Arild Nilsen): En kosovoalbansk snikskytter ble skutt og drept av franske KFOR-soldater i Mitrovica søndag. Fire andre

snikskyttere ligger skadd på sykehus.

Snikskytteren som døde ble først tatt hånd om og sendt til KFORs sykehus i byen, men døde på sykehuset, opplyste en talsmann for KFOR-styrken.
To andre snikskyttere ble såret, men situasjonen for dem er ikke livstruende, opplyser major og presseoffiser Kristian Kahrs til NTB. Det er innført portforbud i byen og KFOR-styrkene er blitt kraftig forsterket og har innført streng kontroll med alle biler og andre kjøretøyer.
Antall skadde snikskyttere ble senere opplyst å være fire, melder nyhetsbyrået Reuters.

KFOR-soldater skadd Tidligere søndag ble to franske KFOR-soldater såret av skudd fra kosovoalbanske snikskytterne. Dette skjedde litt før klokken 11 på formiddagen. Den ene franske KFOR-soldaten ble truffet i armen, mens den andre ble truffet i magen. Begge ble brakt til KFORs militærsykehus, og tilstanden for begge betegnes som stabil, ifølge Kahrs.
– Ved 12-tiden begynte så snikskyttere igjen å skyte, denne gangen på serbere i Mitrovica. Franske KFOR-soldater tok opp jakten på snikskytterne, og ved 12.30-tiden ble tre snikskyttere skutt og tatt til fange av de franske soldatene, sier Kahrs.

Albansk hjem Søndagen begynte med at et albansk hjem i den serbisk-dominerte nordlige delen av byen ble angrepet med en granat. En albaner ble drept og seks personer ble skadd i angrepet, opplyser KFOR.
Rett før klokken 11 ble det skutt fra flere våpen, både revolvere og maskingeværer, og man kunne høre eksplosjoner, trolig fra håndgranater.
Lokale serbere hevdet at de ble beskutt fra albansk side, og flere serbere ble sett skyte tilbake samtidig som KFOR-styrker kom til med stridsvogner og annet utstyr. Det var i denne situasjonen KFOR-soldatene ble skadd.

Ny fase KFORs øverstkommanderende, den tyske general Klaus Reinhardt, kom søndag ettermiddag til Mitrovica for selv å orientere seg om situasjonen på stedet.
Etter det NTB forstår, er det lettelse blant KFOR-soldatene over at de franske styrkene søndag opptok jakten på snikskytterne og stoppet tre av dem.
En følelse av frustrasjon over at man ikke har satt foten skikkelig ned for kosovoalbansk voldsaktivitet har bredd seg, men etter søndagens markering er stemningen snudd.
Det oppleves også som et meget alvorlig vendepunkt i voldsutøvelsen at vestlige KFOR-styrker er blitt mål og skyteskive for den kosovoalbanske voldsaktiviteten. Tidligere har det bare vært russiske KFOR-soldater som er blitt angrepet, angivelig fordi de sympatiserer med serberne.
– KFOR vil ta robuste og umiddelbare tiltak mot dette nye voldsutbruddet, sier presseoffiser Kahrs til NTB.

Så på Franske KFOR-soldater sto passive og så på at en kosovoalbansk kvinne ble mishandlet til døde for vel en uke siden, hevdet øyenvitner, blant dem medlemmer av FNs internasjonale politistyrke.
Både franske myndigheter og KFOR-sjefen avviser kritikken mot de franske soldatene.
Urolighetene i Mitrovica krevde for to uker siden åtte menneskeliv. Flere av ofrene kunne vært reddet med en mer resolutt opptreden fra de franske KFOR-soldatenes side, hevder FN-politifolk som er stasjonert i byen. Heller ikke da politifolkene selv ble overfalt, grep franskmennene inn. En amerikansk politimann ble slått ned av rasende serbere. I stedet for å komme ham til unnsetning, trakk franskmennene seg tilbake.
Sammen med de franske er det nå også britiske, italienske og danske KFOR-soldater i Mitrovica. De patruljerer gatene, bemanner kontrollpunkter for all biltrafikk og bevokter utsatte hjem og forretningslokaler der eierne tilhører minoriteten. Det er innført portforbud mellom klokken 18 om kvelden og 06 om morgenen.

En britisk soldat søker dekning for en snikskytter i Mitrovica i Kosovo søndag. En kosovoalbansk snikskytter ble drept og fire skadd etter at snikskyttere først hadde skadd to franske KFOR-soldater. (Foto: AP/SCANPIX) (breddebilde)

To britiske soldater stormer mot en bru mens de blir beskutt av snikskyttere i Mitrovica i Kosovo søndag. (Foto: AP/SCANPIX) (breddebilde)

Britiske og franske soldsater bevokter adkomsten til brua mellom den nordlige og sørlige delen av byen Mitrovica søndag. (Foto: AP/SCANPIX) (breddebilde)

++kan-sjo

© NTBtekst
Alle artikler er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. Artikler må ikke videreformidles utenfor egen organisasjon uten godkjenning fra Retriever eller den enkelte utgiver.

Comments are closed